Maler for ulike avtaler
Her finner du avtalemaler som kan tilpasses deg og din situasjon
Arv, skifte og testament
Les mer om arv, skifte og testamentVis maler for:
Gavebrev, avkorting arv
Gavebrev, med særeiekrav
Skifteavtale mellom arvinger
Særkullsbarn, forhåndssamtykke til uskifte - ubetinget
Særkullsbarn, forhåndssamtykke til uskifte - betinget
Melding om uskiftet bo for samboere
Melding om uskiftet bo
Testament Ektefellebekreftelse
Testament Enkelt barnløs enslig person
Testament Gjensidig
Testament barnløs enslig person
Testament særeie i live, felleseie ved død
Kontakt oss
- for en uforplikende samtale
Felter markert med * er obligatoriske.
Arv, skifte og testament
Tanken på å skulle dø, eller å planlegge hva som skal skje med verdiene dine etter din død, er ofte ganske fremmed for de fleste av oss. Likevel er det viktig å tenke på hvordan dine verdier skal fordeles etter din død, spesielt siden dette er en stor kilde til konflikter.
I norsk rett fordeles arv etter fire ulike grunnlag; på grunnlag av slektskap, ekteskap, samboerskap og testament. Arveloven regulerer de fleste av disse spørsmålene, men av og til kan man ønske seg en løsning som fraviker noe fra lovens «vanlige» løsning. Dette er det fullt mulighet til, så lenge man ikke berører pliktdelsarven. Avtalefriheten medfører at du kan lage en avtale som bestemmer at din kusine skal arve kr. 500 000 av arven etter deg, eller at en kjær venn arver veteranbilen din.
Avtaleinngåelse AS kan veilede deg gjennom denne prosessen.
Arv på grunnlag av slektskap og ekteskap, eller såkalt pliktdelsarv, regulerer fordelingen av arv til nær familie. Pliktdelsreglene varierer ut ifra livssituasjon. Var arvelater ugift, eller gift, har arvelater livsarvinger (barn), eller ikke, og når kan det skje inngrep i arveretten ved testament?
Samboere har også arverett, men kun hvis de var samboere ved dødsfallet, og har felles barn, eller har vært samboere i minst fem år, og avdøde har opprettet et testament. Et testament kan også begrense en samboerens rett til arv.
Skifte betyr kort forklart å fordele verdiene etter den avdøde. Å sitte i uskifte, betyr å utsette fordelingen av verdier. Det kan være praktisk viktig for nærstående, slik at man kan fortsette livet sitt, og slippe å selge hus og fordele eiendeler rett etter et dødsfall.
Ektefeller med felles barn har automatisk rett til å sitte i uskifte med felleseie, man kan også ha rett til å sitte i uskifte med særeie hvis man lager en ektepakt (en avtale). Man kan også ha rett til å sitte i uskifte med særskilt livsarving, hvis denne samtykker.
Testamentkan opprettes hvis du ønsker en annen fordeling enn den loven oppstiller. Et testament har strenge formkrav som må være oppfylt, og kan aldri medføre at slektens eller ektefellens/samboerens rettigheter etter loven forsvinner.
I kraft av eiendomsretten kan man gjøre det man vil med det man eier når man er i live. Man kan velge å gi bort ting, eller lage ektepakt (en avtale). Et testament, eller en dødsdisposisjon, bestemmer hva som skal skje med din formue når du er død. Så lenge testamentet, som også er en avtale, ikke berører pliktdelsarven, finnes det få begrensninger.
Det er vanskelig å lovregulere alle tenkte livssituasjoner og ønsker og behov, men da vil avtalefriheten komme inn og være til hjelp.
Avtaleinngåelse AS hjelper deg med disse ofte vanskelige spørsmålene.