Maler for ulike avtaler

Ekteskap eller samboerskap?

Samlivsformen du velger, er med på å avgjøre hvilke regler som gjelder for deg og din partner.

Ektefeller får automatisk felleseie når de gifter seg, og alle rettighetene og pliktene i ekteskapsloven gjelder - hvis man ikke avtaler noe annet.

Samboere må lage egen avtale, siden det ikke finnes noen lov som regulerer denne samlivsformen.

Et lite skår i gleden er at tall fra ssb.no viser at nesten halvparten av alle samlivsformer ender i brudd, og det er derfor en god ide å sikre seg økonomisk med en avtale.

På områder hvor ekteskapsloven regulerer formuesforholdet mellom partene, finnes det ingen tilsvarende regulering for samboere. Dette betyr at en samboer kan risikere å stå på bar bakke økonomisk etter et samlivsbrudd eller dødsfall, hvis man ikke har laget en avtale som gir økonomisk sikkerhet.

I ekteskapet er felleseie utgangspunktet, hvis man ikke har opprettet en avtale om særeie. Dette betyr at eiendelene skal deles likt i tilfelle brudd. I et samboerskap er eiendomsretten avgjørende, og hver samboer beholder sine eiendeler og sin gjeld. Å dele ut ifra eierskap kan falle uheldig ut for den parten som kanskje ikke hadde økonomisk evne til å kjøpe tingen, men som har bidratt i samlivet på andre måter.

På samme måte sikres ektefeller arv i tilfelle dødsfall, mens en samboer uten felles barn får ingenting. I et langt samliv med sammenblandet økonomi, kan det være vanskelig å dokumentere hvem som eier hva. Samboere bør derfor lage en samboeravtale som regulerer fordeling av verdier i tilfelle samlivsbrudd, eller opprette et testament for å sikre verdier ved dødsfall.

For eiendeler som samboerne eier i fellesskap gjelder sameieloven når ikke annet er avtalt.

Innsats i hjemmet og bidrag til nedbetaling av lån etc. kan etter omstendighetene medføre at man opparbeider sameieandel i eiendeler som i utgangspunktet tilhører den annen part, etter tilsvarende prinsipper som for ektefeller.

Beskatning av samboere er behandlet i Skatte-ABC, emne «Samboere».

Det er ingen formelle krav til en samboeravtale i forhold til vitner eller bestemte former avtalen skal inngås på, for at en samboerkontrakt skal være gyldig. Likevel kan det være fornuftig å ha vitner som gjør påtegning på kontrakten, tilsvarende lik reglene tilknyttet ekteskapskontrakt.

I forbindelse med samboerkontrakter kommer reglene i husstandsfellesskaploven om rett til felles bolig og innbo inn i bildet når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen. Lovens bestemmelser er preseptoriske (ufravikelige), men når domstolene skal treffe avgjørelse, skal de skal tas hensyn til det partene har avtalt.

Om foreldreansvar når foreldrene ikke er gift, se barneloven § 35.

Oppstår det tvister om verdsettelse når det er avtalt at en part har rett til å overta en sameiegjenstand, kan spørsmål om tvisteløsning, voldgift, rettslig skjønn og privat takst bli aktuelle.

Diverse forhold som bør vurderes i forbindelse med samboerkontrakt:

Samboere har på flere områder færre rettigheter enn ektefeller (sml. økonomiske konsekvenser av ekteskapsinngåelse). Dette gjelder bl.a. med hensyn til arv/skifte og uskifte, og pensjon. Å opprette et testament (eventuelt gjensidig) eller oppnevne samboeren som begunstiget til livsforsikring kan bidra til å jevne ut forskjeller. I testament bør man blant annet vurdere å regulere rett til overtagelse av felles bolig. Angående ytelser fra folketrygden: Se nav.no.